Det Norske Akademis Ordbok

gnål

gnål 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gnålet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gnålet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gnå:l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gnåle
BETYDNING OG BRUK
det å gnåle
; gnåling
; mas
SITATER
  • han gnaalede og gnog saa længe, til de blev kjede af gnaalet hans
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 287 1879)
  • nu sang Margit godt … «Hold op med det gnål,» sagde Nils
  • hendes evige gnaal og grin paa manden og barna sine
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 42)
  • jeg [var] passe lei av gnålet hennes
     (Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)