gnåle - Det Norske Akademis ordbok

gnåle

verb

MODERAT BOKMÅLgnålte, gnålt, gnåling

preteritum

gnålte

perfektum partisipp

gnålt

verbalsubstantiv

gnåling

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gnå:`lə]

ETYMOLOGI

beslektet med gnu

BETYDNING OG BRUK

stadig snakke om det samme (på en trettende måte)

; gnage, mase grettent, grinete

SITATER

du kjender postdagene og veed, hvor man da «gnaaler» nede i trykkeriet

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 40)
han gnaalede og gnog

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 287 1879)
her gaar du og gnaaler paa et og det samme fra maarning til kveld

(Vilhelm Krag Baldevin 108 1925)
overført

tarmene har gnaalet nu og da

(Knut Hamsuns brev I 121)
du tar aldri vare på tingene dine, gnåler mor bestandig

(Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
den gnålende, sytete stemmen

(Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør 224 2000)