Det Norske Akademis Ordbok

gnugge

gnugge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgnugget, gnugget, gnugging
preteritum
gnugget
perfektum partisipp
gnugget
verbalsubstantiv
gnugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gnu`g:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. gnu og gnukke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 gnu, gni iherdig
SITATER
  • Kneggarlorens sad halvfuld paa brøndlemmen og gnugged paa felen
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 181 1904)
  • de klinte sig opad ham. De gnugget sig ind til ham
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 119)
  • hun … gnugget nesen med lommetørklæet
     (Gunnar Larsen To i Oslo 11)
  • han blev sår i fingertuppene av å gå og gnugge på [tiøren]
     (Gunnar Larsen Bull 111 1938)
UTTRYKK
gnugge sammen penger
sjelden
 skrape sammen penger
1.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
gnuggende
 om lyd
 skurende
; skrapende
SITAT
  • den gnuggende lyd af en gris, som skubber sig mod bingekanten
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 41)
sjelden
 bevege, rykke (hit og dit)
; rugge
SITAT
  • [Kristin] gnugget hodet hit og dit og graat med … dype, jammerfulde støn
     (Sigrid Undset Husfrue 307 1921)