gnikse
verb
MODERAT BOKMÅLgnikset, gnikset, gniksing 
preteritum
gnikset
perfektum partisipp
gnikset
verbalsubstantiv
gniksing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gni`ksə]
ETYMOLOGI
beslektet med gnikke
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
knirke
; hvine
SITATER
-
gresshoppene gnikser melankolsk på den gule, høstlige gressbakken(Aftenposten Aften 09.10.1989/del 2/3)
-
hesten ble fraspent den tunge og gniksende høyvognen(Aftenposten 11.07.1993/8)
-
kjøkkenkluten som klasket i voksduken, den vesle gniksinga fra potetskrelleren(Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 9 2024)
2
frembringe (noe) med knirkende, hvinende lyd
SITAT
-
trækspillet gnikset den ene slaatten efter den andre(Johan Bojer Samlede verker IV 120)