gniks
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gnikset, gniks 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gnikset
ubestemt form flertall
gniks
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til gnikse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
det å gnikse
; knirk
; hvin