gnarr
substantiv
BØYNINGet; gnarret, gnarr 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gnarret
ubestemt form flertall
gnarr
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gnar:]
ETYMOLOGI
til gnarre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
det å gnarre (særlig om en enkelt gang)
; knurr
SITAT
-
han [hunden] ligger ikke på jerveskinnet foran brisken og ånder og bjeffer med små gnarr i drømme. Han er borte