Det Norske Akademis Ordbok

gnag

gnag 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; gnaget
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gnaget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gna:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gnage
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
det å gnage
2 
det å slite, tære (på noe)
; det å gnisse (mot noe)
2.1 
overført
 det å plage(s)
3 
spor etter tenner på tre, plante e.l. etter dyr som har spist
4 
(uavbrutt) masing
5 
dialektalt
 bjørkekvist og bar brukt til fôr, særlig for sau og geit
1 
det å gnage
2 
det å slite, tære (på noe)
; det å gnisse (mot noe)
 | jf. gnage
EKSEMPLER
  • gnaget av bølgene på fjellsiden
  • gnaget av skoen plaget ham
2.1 
overført
 det å plage(s)
 | jf. gnage
EKSEMPEL
  • sorgers og bekymringers gnag
SITAT
  • vel gnagde [støvlene] litt over vristen, men det var ikke så farlig. Gnaget i samvittigheten var verre
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
3 
spor etter tenner på tre, plante e.l. etter dyr som har spist
SITAT
  • beitespor kan være gnag på trær og busker, kongler, frukt, nøtter og sopp
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 7 2021)
     | jf. beitespor
4 
(uavbrutt) masing
 | jf. gnage
SITATER
  • gnag og grav uafladelig … ja, det var han vel vant med
     (Amalie Skram Samlede Værker II 323)
  • det var da svare til gnag paa dig ogsaa!
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 219 1917)
5 
dialektalt
 bjørkekvist og bar brukt til fôr, særlig for sau og geit