Det Norske Akademis Ordbok

gløtte

Likt stavede oppslagsord
gløtte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgløttet, gløttet, gløtting
preteritum
gløttet
perfektum partisipp
gløttet
verbalsubstantiv
gløtting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glø`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gløtt; jf. glytte, glette
BETYDNING OG BRUK
åpne (forsiktig) så det blir en sprekk eller åpning til å kikke gjennom
; åpne litt
SITATER
  • St. Peder gløttede lidt paa [porten]
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 149 1879)
  • vi kunde næsten ikke få gløtte på øinene
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 294 1903)
     | på grunn av snøfokket
  • han maatte gløtte paa fjøsdøren
     (Hans Aanrud Fortællinger I 117 1923)
  • han banker på, gløtter på døren når han ikke får svar
     (Gunnar Larsen Bull 26 1938)
  • han gløtter på øynene
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
se, kikke (gjennom en liten åpning, et kikkhull e.l.)
SITATER
  • han gløttede ind gjennem glasgluggen i døren
  • [barna] gløttede ud af køkkendøren
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 11 1883)
  • vi åler oss ned langs veggen til enden av trappa og gløtter forsiktig frem rundt hjørnet
     (Anne Elvedal Den sorte bruden 276 2021)
2.1 
kaste et kort blikk (i en bestemt retning, bort fra det man holder på med)
SITATER
  • han gløttet med et øie bort paa hønsene
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 236 1917)
  • hun gløtter liksom såret bort på meg
     (Marita Fossum Verden utenfor LBK 2002)
  • muttern gløtter opp på tv-en mens hun syr fast knappen
     (Harald Rosenløw Eeg Løp hare løp LBK 2008)
  • «Går og legger meg», sier jeg … Pappa gløtter opp fra krimboka. «Så tidlig, Eli?»
     (Ellen Sofie Lauritzen Må. Ha. Katt! 108 2021)