gløtte
substantiv
BØYNINGen; gløtten, gløtter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gløtten
ubestemt form flertall
gløtter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glø`t:ə]
ETYMOLOGI
beslektet med gløtt
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
liten, trang åpning
; sprekk (som man kan kikke igjennom)
SITATER
-
det lykkedes at aabne sig en liden gløtte gjennem den tæt sammenstuvede menneskemasse
-
[han] skottede gjennem en gløtte paa døren