gløgg - Det Norske Akademis ordbok

gløgg

adjektiv

MODERAT BOKMÅLgløgt

nøytrum

gløgt

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gløg:]

ETYMOLOGI

av norrønt gløggr

BETYDNING OG BRUK

skarp og rask i oppfatningen

; intelligent

EKSEMPEL

SITATER

var han fort i vendingen … var til gjengjeld vi gløggere end han

(Dagbladet 1931/75/4/3 Nils Collett Vogt)
jeg er blit saa gløg i det sidste, saa ful, saa ful

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 130)
[hun] saa et øjeblik gløg prøvende op paa hende

(Jonas Lie Kommandørens døttre 9 1886)
[hun hadde] gitt opp håpet om at den troskyldige mannen hennes noensinne skulle bli gløggere og skarpere

(Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)

1.1

dialektalt

rask, rapp (i munnen)

SITAT

[hun var blitt] rask i vendingen, gløg i kjæften

(Hans Aanrud Fortællinger I 152 1923)

som vitner om skarp og rask oppfatning, intelligens

| jf. gløgg

EKSEMPEL