glyf
substantiv
BØYNINGen; glyfen, glyfer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glyfen
ubestemt form flertall
glyfer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gly:f], [glyf:]
ETYMOLOGI
fra gresk glyphe, til glyphein 'hugge, risse
inn'
BETYDNING OG BRUK
1
typografi
skrifttegn som er hugget i stein eller metall
| jf. hieroglyf
SITAT
-
etruskiske glyfer(Gert Nygårdshaug Pergamentet 105 2013)
2
typografi
en bestemt visuell fremstilling av et tegn (blant flere
mulige)
SITAT
-
det som innenfor språkvitenskapen kalles grafemer og glyfer, språkets minste bestanddeler og deres grafiske formidling(kunstkritikk.no 01.10.2015)