hieroglyf
substantiv
UTTALE[hi-erogly:´f], [hi-erogly´f:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Hieroglyphe, fransk hiéroglyphe, til gresk hieroglyphika (grammata) 'hellige (mystiske) skrifttegn, hieroglyfer', til hieros 'hellig' og en avledning
av glyphein 'hugge, risse inn'; jf. hieroglyfisk
BETYDNING OG BRUK
1
billedskrifttegn i forskjellige gamle skriftsystemer i
oldtidens Lilleasia, Kreta og Egypt, eller hos andre folk (f.eks.
hos mayafolket i Mexico)
SITATER
-
kunne utforskningen av hieroglyfer, billedskrift hugget i sten, gi ny forståelse av historien?
-
det [var ikke] en eneste hieroglyf som var riktig oversatt(Thure Erik Lund Uranophilia 147 2005)
-
æren for å tyde hieroglyfene tilfaller gjerne Jean-François Champollion(Tom Egeland Lasaruseffekten 132 2017)
2
poetisk
symbolsk, gåtefullt, mystisk (skrift)tegn
SITAT
3
mest spøkefullt
utydelig, uleselig skrift
SITAT
-
så sant jeg er god for å tyde hans hieroglyfer