Det Norske Akademis Ordbok

gluping

gluping 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; glupingen, glupinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glupingen
ubestemt form flertall
glupinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glu:`piŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av glup med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 glup person
; kloking
; smarting
SITATER
  • «Katta» [Oslo Katedralskole] [var] et sted for glupingene
     (Klassekampen 1992/254/20/5)
  • Kykke er en gluping, men like fordømt i stand til å gjøre fatale, barnslige feil
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)