Det Norske Akademis Ordbok

glotte

glotte 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; glotten, glotter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glotten
ubestemt form flertall
glotter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glå`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
samme ord som gløtte; av norrønt glott 'flir, kaldflir'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gløtte
SITAT
  • hugge unna en liten glotte … såvidt de fik se ned på gården
     (Ove Arthur Ansteinsson Ener Tuve 107 1910)