glotte substantiv BØYNINGen; glotten, glotter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall glotten ubestemt form flertall glotter UTTALE[glå`t:ə] ETYMOLOGI samme ord som gløtte; av norrønt glott 'flir, kaldflir' BETYDNING OG BRUK dialektalt gløtte SITAT hugge unna en liten glotte … såvidt de fik se ned på gården (Ove Arthur Ansteinsson Ener Tuve 107 1910)
