glorifisere
verb
MODERAT BOKMÅLglorifiserte, glorifisert, glorifisering 
preteritum
glorifiserte
perfektum partisipp
glorifisert
verbalsubstantiv
glorifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glorifise:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk glorifizieren, fransk glorifier, engelsk glorify, fra middelalderlatin glorificare, til gloria, se glorie
BETYDNING OG BRUK
1
mest muntlig
forherlige
; forskjønne
EKSEMPEL
-
i adjektivisk perfektum partisippgi et glorifisert bilde av virkeligheten
SITATER
-
[Hamsun] falt for den heroiske romantisme, som brunskjortene forstod å glorifisere sin bevegelse med(Frisprog 1959/14/4/6)
-
smakløs glorifisering av krig(Aftenposten 1991/87/1/3)
-
romantiske diktere har alltid glorifisert det primitive
2
sjelden
få til å skinne, lyse
| jf. glorie
SITAT
-
høstsolen glorifiserte, så å si, det skulderlange, storkrøllete og helt blonde håret hennes