gloria
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gloriaet, glorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gloriaet
ubestemt form flertall
glorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glå:´ria]
ETYMOLOGI
fra latin gloria 'ære'; innledningsordet i den latinske
lovprisningsteksten (som utgjør fast ledd i høymessen) Gloria
in Excelsis Deo 'ære være Gud i det høyeste'
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen
lovprisning som utgjør (et av fem faste) ledd i høymessen
(og synges, fremsies etter kyrie)
SITATER
-
englehæren fulgte dem og sang «Gloria»
-
da presten istemmer Gloria, er det knapt jeg kan styre min munterhet
1.1
musikk
musikk til messeleddet gloria
SITAT
-
[motettene] ble oppført under Bülows taktstokk på åpningskonserten, etter Kyrie og Gloria fra Beethovens Missa solemnis(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2
overført
lovprisning
; hyllest
; pris
; ære
SITAT
-
det var lite hurra og gloria i vente for den unge, nyordinerte prest Kristen Skjeseth(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)