Det Norske Akademis Ordbok

gloreri

gloreri 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; gloreriet, glorerier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gloreriet
ubestemt form flertall
glorerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glorəri:´], [glo:`rəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av glor eller glore med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 bok, avis, ukeblad e.l. illustrert med glorete tegninger
SITAT
  • bankerott er det i åndelig mening å se den unge mamma nilese gloreriene for virrende barneøyne
     (Dagbladet 1953/52/4/4)
noe som fremstår som glorete, smakløst
SITAT
  • [pc-en har] alt i alt et veldig nøkternt utseende uten noe gloreri
     (dagbladet.no 27.08.2010)