glore
verb
MODERAT BOKMÅLgloret, gloret, gloring 
preteritum
gloret
perfektum partisipp
gloret
verbalsubstantiv
gloring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glo:`rə]
ETYMOLOGI
beslektet med glo,
grunnbetydning 'gløde'
BETYDNING OG BRUK
1
skinne sterkt i glorete farger
SITAT
-
det, som glorede og glimrede, blanke pengestykker, stærkt farvede klæder og duge
2
dialektalt
stirre
; glo
SITAT
-
så sto de still litt og glorte i et vindu