Det Norske Akademis Ordbok

gloire

gloire 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gloa:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk gloire 'ære'; jf. glorie
BETYDNING OG BRUK
litterært, især om franske forhold
 (krigs)ære
SITATER
  • gloirens søn
     (Henrik Ibsen Digte 134 1875)
     | franskmannen
  • [han] struttet med lengsel etter kommende gloire fra generalens belte
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)