Det Norske Akademis Ordbok

glenne

glenne 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; glennen / glenna, glenner
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
glennen / glenna
ubestemt form flertall
glenner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gle`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt glenna (bare i gårdsnavn) 'skjemt, fjas', jf. islandsk glenna 'åpent mellomrom, sprekk, skrev, åpning mellom skyer'; beslektet med glane
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 åpen flekk, slette i skog
; gressflekk i skog eller mellom knauser
SITATER
  • glenner mellem trærne
     (Olaf Bull Oinos og Eros 92 1930)
  • den åpne glenna i krattskogen
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 29 1926)
  • jernbanelinjen slog en uendelig lang glenne gjennem skogene
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 126 1919)
  • omgivelsene er så ulike som en amerikansk storby og en glenne i skogen, som et hav og en stue
     (Klassekampen 04.05.2013/14)