gleine
verb
BØYNINGgleinte, gleint, gleining 
preteritum
gleinte
perfektum partisipp
gleint
verbalsubstantiv
gleining
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[glæi`nə]
ETYMOLOGI
jf. gleime
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
se på noen med et raskt (skjult) blikk (fra siden)
SITAT
-
[jentene] gleiner misunnelige på den som har fått kloa i en gutt(Glåmdalen 1969/118/4/7)