glein
substantiv
UTTALE[glæin]
ETYMOLOGI
til dialektalt gleidne 'bøye seg ut fra hverandre, sprike'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
minste løp i elv (som er delt i to)
SITATER
-
[vi forsøker] at vælge den dybeste glein, der, hvor den største vandmasse synes at gaa
-
ovenom Ropashølen stikker elven sig i en smal glein ind under hammeren. Gleinen kaldte gammelkallene for Svartgleina