Det Norske Akademis Ordbok

glefse

Likt stavede oppslagsord
glefse 
verb
BØYNINGglefset, glefset, glefsing
UTTALE[gle`fsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt glefsa 'bite etter'
BETYDNING OG BRUK
1 
især om dyr
 snappe med munnen for å bite
; bite raskt, hissig
EKSEMPEL
  • glefsende hunder
SITATER
  • lad køterne glæfse
     (Henrik Ibsen En folkefiende 179 1882)
  • [bjørnen] glefsede efter sine fiender
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 122 1903)
  • hunde, som havde glefset sig ordentlig fast i ragget
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 430 1903)
  • overført
     
    [fyret] glefser derinde ut mot den bleke skumring
     (Nordahl Grieg Norge i våre hjerter 118 1929)
     | gir korte, støtvise glimt
  • overført
     
    to ganger seilte de gjennom minebeltene ved Utvær. En gang lyste et glefsende brott kloss i baugen, men de fikk vridd fartøyet unna i siste liten
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)
2 
overført
 snakke, svare kort og iltert
SITATER
  • når en har hendene så fulle som han nu, så kan en ikke for, at en blir no bråsint … Han glefser både til mor og til far
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 192 1929)
  • frøken Kjær så … bistert på ham og glefset: «Å hold deg unna, gitt.»
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 15 1990)
  • morens glefsende protester
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
UTTRYKK
glefse etter
sende sinte bemerkninger etter noen
; komme med et sint angrep på noen
  • den andre avisen var en, som et par ganger havde glæfset efter ham
     (Peter Egge Hjærtet 188 1907)
  • jeg vurderte et øyeblikk om jeg skulle glefse etter ham, men var redd han ville begynne å gråte igjen, så jeg lot det være
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
3 
sluke
EKSEMPEL
  • glefse i seg frokosten
SITATER
  • trællene glefset [desserten] i sig
     (Hans E. Kinck Guldalder 167 1920)
  • jeg biter gjennom [appelsin]skallet og glefser i meg fruktkjøttet
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
4 
gjø kort og støtvis
SITAT
  • ulvene som hylte og glefset og stjernene der oppe på himmelen
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land 97 1988)