Det Norske Akademis Ordbok

glape

glape 
verb
BØYNINGglapte, glapt, glaping
UTTALE[gla:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk dialekt glapa 'stå åpen, på gløtt'; beslektet med norrønt glepja; jf. glippe
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 revne
2 
litterært, særlig om lyn
 plutselig flerre (mørket)
SITAT