glan substantiv BØYNINGet genus nøytrum ubestemt artikkel et UTTALE[gla:n] ETYMOLOGI til glane BETYDNING OG BRUK dialektalt skinn ; glans | jf. isglan, lysglan, solglan SITAT glanet av kveldsolen ligger kriblet og gustengult over havet og holmene (Jens Hagerup Sommernatt i Nordland 55 1934)
