Det Norske Akademis Ordbok

gjøn

gjøn 
substantiv
BØYNINGet; gjønet
UTTALE[jø:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gjøne
BETYDNING OG BRUK
det å gjøne
UTTRYKK
drive gjøn med noen
gjøre narr av noen
; spøke med noen
  • en større skøier til at drive gjøn med folk har jeg sjelden stødt paa
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 216 1903)
  • et lengere dikt som drev litt nærgående gjøn med den tidligere minister
     (Dagbladet 1931/201/5/4)
  • en mann som likte å erte og drive gjøn med andre
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv LBK 1993)
  • det var … ikke første gang de hadde drevet gjøn med ham
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 22 1997)