Det Norske Akademis Ordbok

gjøne

gjøne 
verb
BØYNINGgjønte / gjønet, gjønt / gjønet, gjøning
UTTALE[jø:`nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ginna 'narre, lure'
BETYDNING OG BRUK
fjase, spøke (med)
; gjøre narr (av)
EKSEMPLER
  • du bare gjøner
  • de lo og gjønte av henne
SITATER
  • brødrene lo og gjønede af ham
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 287 1879)
  • et øje lo hun med, og et hun gøned med så småt
     (Henrik Ibsen Digte 112 1875)
  • [sol] som flakket og gjønet
     (Olaf Bull Digte 21 1909)
  • Kristin likte saa godt at han hverken skjemtet eller gjønte
     (Sigrid Undset Kransen 142 1920)
  • [Simon] gjønet med hende støtt
     (Sigrid Undset Husfrue 126 1921)
  • Erlend slog om og gjønet
     (Sigrid Undset Husfrue 223 1921)