Det Norske Akademis Ordbok

gjære

Likt stavede oppslagsord
gjære 
verb
BØYNINGgjæret, gjæret, gjæring
UTTALE[jæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig samme ord som gjøre; jf. norrønt gera med påvirkning fra nedertysk geren, tysk gären
BETYDNING OG BRUK
om sukkerholdig organisk stoff, væske
 spaltes i alkohol og karbondioksid ved hjelp av mikroskopiske organismer (særlig bakterier eller gjærsopper)
EKSEMPEL
  • sette deigen, ølet til gjæring
SITATER
  • du dufted sød, du perled fin, du gæred hed
     (Henrik Ibsen Digte 20 1875)
  • hovedregelen er … at de svake viner … gjærer helt ut, altså presenterer seg som tørre viner
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 29)
  • nå lå årets vin i kjempedigre beholdere, cuves, og gjæret
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 65 1985)
  • hjemmebrenten gjæret ufortrødent videre i magesekken min
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 190 1987)
  • vin som gjærer i gamle eiketønner ute
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
  • transitivt, med personsubjekt
     
    brukes hele sukkerrøret [i fremstilling av rom], blir dette knust og saften gjæret, ellers gjærer man sukkermelassen
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 234/1)
1.1 
overført, sjelden, om noe som er i bevegelse
 bruse, skumme
SITATER
overført, om følelser, tanker, holdninger e.l.
 være i utvikling, brytning, uro
SITATER
  • [det var] bragt gjæring ind i bygden
  • du trænger stærkt til at blive klar – både over det ene og det annet. Du er i en stærk gæring
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 43 1879)
  • en ideernes gæring
     (Henrik Ibsen De unges forbund 215 1874)
  • den lille tarvelige by, som netop befandt sig i en dobbelt gjæring ved økonomisk opsving og en stærk, religiøs bevægelse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 16 1882)
  • [moren] ante nok det, som gjæret i Siri
     (Peter Egge Inde i Fjordene 316 1920)
  • han hadde latt [følelseslivet] ligge å gjære i årevis og nå sprutet det opp som en vulkan
     (Axel Jensen Ikaros 193 1957)
  • planene om [restauranten] «Kasserollen» hadde gjæret i mange år
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 35 1985)
  • vage bilder som hadde gjæret i ham lenge, ble klarere og kom til overflaten
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
  • han [kom] til et land i gjæring og angst, på kanten av opprør
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2.1 
med formelt subjekt
 finnes sterk uro (som truer med å bryte ut, gi voldsomme utslag e.l.)
SITATER
  • hver gang han havde se’t hende igjen – det gjærede altid paa ny op i ham
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 127 1886)
  • [i denne tid] ligger det og gjærer inde i mig – jeg vet ikke om jeg bør bli kvindehader eller ei
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 152)