Det Norske Akademis Ordbok

gjentagelse

gjentagelse 
substantiv
BØYNINGen; gjentagelsen, gjentagelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjentage (eldre form av gjenta), avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gjenta(s)
SITATER
  • Haydns menuet [hørtes] derindefra under gjentagelse af forskjellige satser
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 154)
  • en gjentagelse, anvendt med ånd, har i musiken, som i sproget, det samme formål: at virke indtrængende, stimulerende
     (Edvard Grieg Artikler og taler 132)
  • et vigtig kunstmiddel, gjentagelsen
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 22 1923)
  • det meste bleknet ved gjentagelser, syntes jeg
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
2 
gjentatt handling, ytring e.l.
EKSEMPEL
  • trettende, kjedelige gjentagelser
SITATER
  • han spildte thingets tid med gjentagelser
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 71)
  • bassen brummet dypt nede og trommene delte tiden opp i rytmiske gjentagelser
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)