Det Norske Akademis Ordbok

gjensidighet

gjensidighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gjensidigheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjensidigheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av gjensidig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
det å være gjensidig
SITATER
  • den store sats om gjensidighedens princip
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 99)
  • dersom virkelig menneskelig kommunikasjon, medopplevelse og gjensidighet er umulig, hvilke muligheter har man da[?]
     (Oddvar Foss Antonioni 99 1972)
  • det eksisterer ikke i utgangspunktet en konflikt, men en primær gjensidighet mellom barn og omsorgspersoner
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • han kunne nok bindes med gyldne lenker og inngå i et forpliktende lojalitetsforhold til en stormann. Men da var det tale om gjensidighet
     (Sverre Bagge Mennesket i middelalderens Norge 71 1998)
  • forholdene mellom ektefellene var trolig mer preget av gjensidighet fordi de ofte utgjorde et arbeidsfellesskap
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • det er … en klar gjensidighet mellom hvor godt markeder fungerer, og hvor godt den offentlige sektor fungerer
     (Gudmund Hernes Med på laget 21 2007)
  • limet i folkeretten er gjensidighet
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 83 2020)