Det Norske Akademis Ordbok

gjennomfart

gjennomfart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
ferdsel gjennom noe
 | jf. fart
SITATER
  • isen stængte på sydligere bredder … til slut søgte man gjennemfarten over polen selv
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 6 1897)
  • to båter er senket [i kanalen] og hindrer vanlig gjennomfart
     (Gjesdalbuen 02.03.2012)
  • Dombås er et sted for gjennomfart, for bunkring og en kaffe underveis
     (Peter Butenschøn Husimellom 44 2018)
2 
passasje, farvann mellom to landpunkter eller landstrekninger
SITAT
  • da vi nærmet oss Kragerø var gjennomfarten mellom skjærene tildels så trang at man hadde kunnet ta seg for, både til høyre og til venstre
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 386 1996)
     | fra brev mellom venner av Munch