Det Norske Akademis Ordbok

gjenlegge

gjenlegge 
verb
ETYMOLOGI
første ledd gjen-
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp
 legge igjen
; etterlate
SITAT
  • vi skulde hente vor gjenlagte boks med hundemad
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 323 1903)
1.1 
glemme igjen
EKSEMPEL
  • hente et par gjenlagte hansker
fylle igjen (grøft, dike e.l.)
la (åker) gå over til å bli gressmark
; la (f.eks. en vei) gro over