Det Norske Akademis Ordbok

gjenkalle

gjenkalle 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'kalle tilbake, tilbakekalle', se gjen-
BETYDNING OG BRUK
1 
få til å stå levende (for erindringen)
; huske
; minnes
SITATER
  • med rynket panne forsøkte han å gjenkalle det øyeblikk han åpnet døren og steg inn i kantinen
     (Petter Mørk Fjerntog 146 1971)
  • du mimrer, gjenkaller små hendelser, kanskje fra barndommen
     (Rune Christiansen På ditt aller vakreste LBK 2000)
  • dette uklare minnet … som han ikke er i stand til å gjenkalle
     (Johan Mjønes Terminalhastighet LBK 2009)
  • skoene var gjennomvåte. Mor lot meg skifte strømper, men hun hadde ikke tatt med skobytte og jeg kan fremdeles gjenkalle hvordan det føltes å stikke tørre strømper i våte sko
     (Kjell Arild Pollestad Anklaget 37–38 2011)
  • et … skille er mellom umiddelbar gjenkalling, for eksempel å huske et telefonnummer like etter at du har hørt det, og utsatt gjenkalling, for eksempel å huske det samme nummeret etter ti minutter
     (Geir Selbæk Demens 19 2023)
UTTRYKK
gjenkalle i erindringen
fremkalle minnet om
  • hun [hevet] sig til en herlig tragisk høide som gjenkaldte i erindringen lignende scener av de mest berømte kunstnerinder
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 6 1915)
  • det blir stadig vanskeligere for meg å gjenkalle henne i erindringen
     (Finn Carling Under aftenhimmelen 158 1985)
  • det er ikke mulig for meg å gjenkalle i erindringen noe av det som har ført meg dit jeg til slutt kom
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 58 1993)
2 
refleksivt
 
gjenkalle seg
 huske
SITATER