Det Norske Akademis Ordbok

gjeninntre

gjeninntre 
verb
ETYMOLOGI
sammensatt av gjen- og inntre; se også gjeninntredelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 tre, stige inn (i et rom, et område e.l.) på ny
SITAT
  • den tapte [verdenen], som de hver dag så, men aldri kunne gjeninntre i
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
2 
inntre, ta sin plass (i funksjon, stilling e.l.) på ny
EKSEMPEL
  • gjeninntre i en stilling, i en komité
SITAT
  • [han måtte] anses berettiget til å gjeninntre i korpset i den konstabelstillingen han hadde hatt før krigen
     (Nils Johan Ringdal Mellom barken og veden 358 1987)