gjenge verb BØYNINGgjenget, gjenget, gjenging preteritum gjenget perfektum partisipp gjenget verbalsubstantiv gjenging UTTALE[je`ŋ:ə] ETYMOLOGI til gjenge BETYDNING OG BRUK lage gjenger på EKSEMPEL en gjenget bolt UTTRYKK gjenge opp lage gjenger på Peder [tok] fat paa at gjænge op skruer og møtriker (Otto Sverdrup Nyt Land II 155 1903)
