gjenge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; gjengen / gjenget, gjenger 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
gjengen / gjenget
ubestemt form flertall
gjenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
2
; utvikling
; forløp
SITAT
-
efter tilstanden paa den aakerflækken derborte [bedømte han] driftens gjænge
UTTRYKK
i gjenge
1
om arbeid, prosess e.l.
i tilstand av fremdrift, aktivitet
; i gang
; i sving
-
haandverkerne – burde … været igjænge med sin dont
-
sagen var i god gjænge(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 239)
-
slaataannen var i fuld gjænge
-
gjenoppbyggingen [av Vietnam etter Vietnamkrigen] så ut til å komme i gjenge
2
i tilstand hvor ting forløper, utvikler seg, går sin gang
(som normalt eller på en nærmere angitt måte)
-
være, komme i god gjenge
-
alt var i beste gjenge
-
være, komme i sin gamle, vante, rette gjenge
-
han strevde med å komme i gjenge igjen etter juleferien
-
nu kommer alting i sin rette gænge igen
-
alt i den gamle gjænge igjen
-
verden er kommet i gjænge igjen
-
det hele gik bra i sin vante gjænge(Johan Bojer Samlede verker III 114)
-
det ikke uvanlig at folk trenger en innkjøringsfase før de er tilbake i sitt gamle gjenge [på jobb etter ferien](Bergens Tidende 04.09.1999/49)
-
nå kom tilværelsen i gjenge(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
ut(e) av gjenge
ut(e) av tilstanden hvor ting forløper, utvikler seg,
går sin gang som normalt, som de skal
; ut(e) av den vanlige tralten
-
komme ut av gjenge
-
være ute av gjenge
-
jf.selv om verden er av gjenge tegner våren alt så smukt
-
elendigheten i den moderne verden kommer av at gamle systemer er ute av gjenge(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)