Det Norske Akademis Ordbok

gjeng

gjeng 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gjengen, gjenger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjengen
ubestemt form flertall
gjenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jeŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk gang; beslektet med gang
BETYDNING OG BRUK
1 
flokk, gruppe av folk som holder sammen, er sammen om noe
 | jf. arbeidsgjeng, heiagjeng, rampegjeng
EKSEMPLER
  • de kom hele gjengen
  • en hyggelig gjeng å være sammen med
SITATER
  • Astri var forlovet med en ung diplomat … En rigtig typisk en fra den gjængen oppe i utenriksdepartementet
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 40 1927)
  • vi var en fin gjeng, topp samhold
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)
  • i veikrysset … står en gjeng gutter og ruger over mopedene sine
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • i de pilsposeklirrende gjengene jeg vanket, ville det å lese poesi være nok til å definere deg ut som en blærete særing
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
1.1 
muntlig, i bestemt form entall
 
gjengen
 gruppen av venner som man ofte(st) er sammen med
; (den nærmeste) kamerat-, venninnegruppen
EKSEMPEL
  • være ute med gjengen
1.2 
gruppe arbeidere
; arbeidslag
EKSEMPEL
  • en gjeng sjauere
1.3 
(mer eller mindre organisert) gruppe av folk som driver med, er tilbøyelig til å drive med noe kriminelt, pøbelaktig e.l.
EKSEMPEL
  • rivalisering, oppgjør, slagsmål mellom gjenger
SITATER
  • [en] gjeng på 3 mann har til stadighet … fartet omkring i centrum og beilet
     (Aftenposten 1930/592/6/3)
  • politiets bestrebelser for å få tak i resten av gjengen og de helere, som … opererer sammen med tyvene
     (Aftenposten 1931/330/1/4)
  • han blev antastet av et par unge gutter av en gjeng fra Aasnes
     (Nationen 1931/292/1/6)
  • en gjeng som gjør Vålerengen utrygg
     (Oslo Aftenavis 1928/89/5/3)
2 
dialektalt
 gang
SITAT
  • rundbent og bøid aset han sig opover med en gjeng hestesko i fingrene
     (Barbra Ring Eldjarstad 9 1931)