gjenfylle
verb
ETYMOLOGI
første ledd gjen-
BETYDNING OG BRUK
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
fylle (opp) (et tomrom) med (en bestemt) masse
; fylle igjen
EKSEMPEL
-
gjenfylling av grøfter
SITAT
-
[hullene i borduresteinen] vil bli gjenfylt(Aftenposten 1929/341/1/3)