Det Norske Akademis Ordbok

gjenfunn

gjenfunn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av gjen- og funn; jf. gjenfinne
BETYDNING OG BRUK
1 
det å finne igjen noe (f.eks. et merket dyr)
2 
noe som er funnet igjen (f.eks. et merket dyr)
SITATER
  • i 1965 merket [han] et fjellvåkkull i Helligskogdalen i Indre Finnmark, og to år senere fikk han et gjenfunn fra Tsjekkoslovakia
     (Finnmarken 1969/195/5/2)
  • av alle krykkjeungene som ble merket i Korsen i 1968 er det nå kommet melding om to gjenfunn
     (Sunnmørsposten 1969/265/5/3)