gjeliker
substantiv
BØYNINGen; gjelikeren, gelikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjelikeren
ubestemt form flertall
gelikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jeli:´kər]
VARIANTgeliker
ETYMOLOGI
til middelnedertysk gelik, gelike (adjektiv) 'lik, likedan'; jf. dansk geliker, svensk gelike
BETYDNING OG BRUK
litterært, spøkefullt til dels nedsettende
likemann
; kamerat
SITATER
-
du og gelikerne dine!
-
samme Aron gik nu blandt sine gelikere for en meget holden mand
-
embedsbrødre og gelikere, som forgik sig
-
du og dine gelikere
-
de skal ikke få satt ham utenfor, men akte ham som en av deres gelikere