gjelgje substantiv BØYNINGen; gjelgjen, gjelgjer genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall gjelgjen ubestemt form flertall gjelgjer UTTALE[je`ljə] ETYMOLOGI av norrønt gelgja 'stang', diminutiv av galge BETYDNING OG BRUK dialektalt svingbjelke over ildsted for kjelekrok
