Det Norske Akademis Ordbok

gjelding

gjelding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gjeldingen, gjeldinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gjeldingen
ubestemt form flertall
gjeldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[je`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjelde, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
mest muntlig
 kastrert person
; evnukk
2 
kastrert dyr