gjaldre
verb
BØYNINGgjaldret, gjaldret, gjaldring 
preteritum
gjaldret
perfektum partisipp
gjaldret
verbalsubstantiv
gjaldring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ja:`ldrə]
ETYMOLOGI
dansk (dialektal) form gjaldre, dannet med senere j-innskudd av en eldre form; jf. svensk
dialekt gallra; jf. gjalle
BETYDNING OG BRUK
foreldet
gjalle
SITAT
-
klokkene oppe fra kirken drønnet og gjaldret gjennem soldisen