Det Norske Akademis Ordbok

gjørlig

gjørlig 
adjektiv
BØYNINGgjørlig
UTTALE[jø:`rli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gjøre med suffikset -lig; i denne betydningen sammenblanding med norrønt gørla, gerla 'tydelig'
BETYDNING OG BRUK
1 
som lar seg gjøre
; som det er mulig å utføre
; overkommelig
SITATER
  • er det gørligt for os at nå kløfterne på tre dage?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 447 1873)
  • han gifted sig så fort som gørligt kun
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 212)
  • det finnes nok i verden bare et bestemt sett av ting som er gjørlige, og vi gjør disse tingene
     (Aksel Sandemose En flyktning krysser sitt spor 264 1933)
  • det har vist seg både gjørlig og fordelaktig å foreta planmessige endringer i skrift og ortografi
     (Einar Haugen Riksspråk og folkemål 20 1969)
  • en rekke kjøretøyer [stod] så langt ut i grøfta som det var gjørlig
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
2 
som adverb, foreldet
 tydelig
SITATER
  • de lignet da gjørlig en flok svære raaner
     (Sigrid Undset Kransen 14 1920)
  • jeg saa ham saa gjørlig, jeg kunde talt hver fregne i ansigtet hans
     (Sigrid Undset Korset 237 1922)