gjøgler
substantiv
UTTALE[jø`glər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som underholder med trylling, akrobatkunster, klovneri
o.l., opprinnelig på åpen gate, markedsplass e.l.
SITATER
-
hele byen var af gøglere fuld. En kunde gnide på fiol med tæerne, en anden kunde danse spansk halling paa knæerne
-
man hadde liremænd og andre musikanter i gaardene ofte i forbindelse med abekatter, bjørne og jøglere
1.1
person (især skuespiller) med evne til løssluppen improvisasjon
SITAT
-
rent personlig vil jeg ha lov til å si at man som gjøgler binder seg kunstnerisk for mye ved å gå i «tredemølle»
2
nedsettende
person som farer med fanteri og tar folk ved nesen
; sjarlatan
SITAT
-
ve over denne til djævlen hjemfaldne hedenske gøgler!