gisper
substantiv
BØYNINGen; gisperen, gispere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gisperen
ubestemt form flertall
gispere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji`spər]
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
en spennende thriller – gisper – med utgangspunkt i en uhyggelig begivenhet under siste verdenskrig(VG 1958/250/9/7)