gisp
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; gispet, gisp 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
gispet
ubestemt form flertall
gisp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jisp]
ETYMOLOGI
til gispe
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt eller foreldet
gjesp
SITAT
-
[han] skjulte en liten gisp(Johan Bojer Samlede verker III 129)
2
kort, hvislende åndedrag
SITATER
-
endnu i siste døds-kvalte gisp laa de med tand i hverandres strupe
-
jeg hører klynk og gisp og støn derinde
-
det gir som et mat gisp med det samme teinen naar op
-
så, like før andre akts konklusjon, forsvant Jenny Isachsen brått i løse luften. Vips, vekk! Et gisp gikk gjennom salen(Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 256 2021)