Det Norske Akademis Ordbok

gisning

gisning 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; gisningen, gisninger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gisningen
ubestemt form flertall
gisninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji`sniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig dansk form gisning, verbalsubstantiv til gisse (jf. gisse og suffikset -ning), av gammeldansk gitze, trolig av en germansk rot *getan, med betydningspåvirkning fra tilsvarende nederlandsk, middelnedertysk gissen; jf. tilbakedannelsen gisne
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 det å gisse
; formodning
SITATER
  • min gisning angaaende pastoren var rigtig
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 227)
  • Jærvens gisninger om hvem forøveren af det dristige bankotyveri var
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/19 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»