Det Norske Akademis Ordbok

gips

gips 
substantiv
BØYNINGen; gipsen
UTTALE[jips]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Gips, fra gresk gypsos 'gips, kritt'
BETYDNING OG BRUK
1 
mineralogi
 mineral som består av vannholdig kalsiumsulfat
 | kjemisk formel CaSO4 · 2H2O
; jf. selenitt, silkespat, alabast
EKSEMPEL
  • i Norge finnes gips i mindre mengder på sprekker i Oslofeltets alunskifere
SITAT
  • [man visste] at gips var et salt, og at det inneholdt svovel og en base
     (Ellen Gleditsch Antoine Laurent Lavoisier 13 1956)
2 
fast, hvitt og tungtoppløselig pulver utvunnet av mineralet gips ved oppvarming, og som blandet med vann gir en grøtete masse som kan formes før den stivner
; stukkaturgips
 | jf. mørtelgips
SITATER
  • gode statuer af bronceret gibs paa smagfulde kolonner
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 69)
  • anspænt og mager, med en farve som gibsen, bag et kul-sort, umådelig skæg Henrik Ibsen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 88)
  • stå stille, sier Julia og dypper gasbindet i gipsen
     (Tonje Røed Udødelig med deg LBK 2001)
UTTRYKK
dødbrent gips
for sterkt brent gips som har dårlig evne til å svelle i vann
2.1 
gipsbandasje
SITAT
  • armen ble lagt i gips og fatle
     (lommelegen.no 2012)