gip
substantiv
BØYNINGen; gipen, giper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gipen
ubestemt form flertall
giper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji:p]
VARIANTgib
ETYMOLOGI
av norrønt gípr 'gap, trut'
BETYDNING OG BRUK
2
dialektalt
laksefangstinnretning av spiler (bl.a. i Numedalslågen)