gildring
substantiv
BØYNINGen; gildringen, gildringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gildringen
ubestemt form flertall
gildringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ji`ldriŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
det å gildre(s)
2
noe som er gildret opp eller føyd løst sammen (f.eks.
et stillas eller et kvistdekke over en dyregrav)