Det Norske Akademis Ordbok

gildring

gildring 
substantiv
BØYNINGen; gildringen, gildringer
UTTALE[ji`ldriŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gildre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 det å gildre(s)
noe som er gildret opp eller føyd løst sammen (f.eks. et stillas eller et kvistdekke over en dyregrav)